Prinsesse Märtha Louise (50) har de siste årene bevist at hun er en utrolig sterk kvinne.
Men det har vi vel egentlig alltid visst om kongeparets førstefødte.
Hun har aldri vært redd for å følge sin egen vei uansett hvordan den viker fra den stien de fleste begir seg ut på.
Der de fleste velger seg tradisjonelle yrker valgte prinsessen å starte opp den mye omtalte «engleskolen».
Da andre hadde meninger om hvem hun skulle gifte seg med valgte hun Ari Behn til tross for hva offentligheten måtte mene.
Da andre mente at kongelige ikke skulle skille seg gjorde hun det som var riktig for hjertet sitt da den romantiske kjærligheten tok slutt.
Prinsessen vår er utvilsomt uredd for å gå sin egen vei, og det skal vi hylle henne for.
De siste årene har prinsessen og hennes privatliv vært mye omtalt i media.
Prinsessen skapte overskrifter da hun annonserte at hun hadde blitt sammen med den amerikanske sjamanen Durek Verrett.
Hun brydde seg fint lite om dette – hun fulgte hjertet sitt og var glad for å endelig ha funnet lykken igjen.
Livet smilte – men så inntraff den store tragedien. Julen 2019 kom den sørgelige nyheten om at eksmannen Ari Behn hadde gått bort.
Märtha Louise hadde mistet en nær støttespiller og de tre døtrene Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah hadde mistet sin kjære pappa.
Men i den umulig sorgen skulle et nært vennskap blomstre.
Sorgens etterdønninger
Bare noen måneder før Ari gikk bort mistet Märtha Louise den nære vennen Esben Oulie Johannessen.
Hans kone Anne-Kari Bøhaugen fikk enormt med støtte fra prinsessen gjennom sorgen – og da Ari gikk bort kunne Anne-Kari hjelpe prinsessen.
Sammen gikk de gjennom sorgen, og vennskapet ble sterkere av det.
Til Hjemmet kan venninnene fortelle om hvordan det føles når sorgens tid er forbi – eller rettere sagt, etterdønningene av den.
Og det er hjerteskjærende hvordan sorgen kan påvirke oss så lenge i tiden etter.
– Hver dag kjentes det som jeg hadde løpt maraton. Og det handlet jo ikke bare om meg, men om våre tre barn som hadde mistet den gode pappaen sin, sier Märtha til Hjemmet.
Etterdønningen av sorgen er rett og slett at hun tror hun føler mer på ting nå enn hun gjorde før.
– Jeg tror vi tåler litt mindre enn før, en bagatell kan langt lettere vokse til noe stort, sier Märtha.
Det er Anne-Kari enig i.
Til tross for at sorgen er tung å bære og på et vis aldri forsvinner erkjenner hun hvor viktig det har vært at hun og barna alltid har vært gode på å snakke med hverandre om både stort og smått.
Sorgen har også ført de nærmere hverandre.
– Det er ingen tvil om at også vi har kommet hverandre enda nærmere i sorgen. Man lærer å skrelle bort alt annet enn det viktigste og setter pris på de gode øyeblikkene.
Det er trist å høre at sorgen fremdeles preger prinsessen vår – men det har vi forståelse for. Sorg forsvinner aldri, det blir en del av oss.
Vi vil alltid heie på deg, kjære Märtha Louise. Glem aldri din indre styrke!
