Jeg kan ikke forestille meg følelsen av å bli gravid for så å ikke kunne beholde barnet. For veldig mange er det en virkelighet, noe som gjør at de adopterer bort barnet mot sin vilje.
For amerikanske Cherri hendte nettopp det. Beslutningen hennes fulgte henne i 44 år, inntil livet tok en uventet vending.
Cherri og keith gikk fortsatt på videregående da Cherri ble gravid. Begge visste at de var altfor unge til å oppdra et barn, og ingen av de hadde økonomi som kunne gi barnet økonomisk trygghet.
Tanken på å adoptere bort sitt barn fikk det til å vri seg i hele magen til Cherri. Men hun visste at barnet kunne få det bedre et annet sted, siden hun ikke hadde noe å tilby.
Adopterte bort sønnen sin
Før fødselen fant sted, bestemte Cherri seg for å adoptere bort sønnen. For at hun ikke skulle knytte bånd og ombestemme seg, så fikk hun ikke mulighet til å holde barnet etter fødselen. Den tanken kom til å forfølge henne de neste 44 årene av livet hennes.
Gutten ble tatt hånd om av sosialtjenesten, som fikk i oppgave å finne en adoptivfamilie til barnet, som Little things har skrevet om.
Etter fem måneder fikk gutten, som fikk navnet Kevin, flytte inn hos et par som ikke kunne få barn på egen hånd.
Selvom Kevin hadde en lykkelig og kjærlig barndom, var søken etter en identitet alltid i bakhodet. Kevin var nysgjerrig på hvem hans biologiske foreldre var, og hvordan de levde i dag.
Årene gikk, og Kevin skulle rekke å skaffe seg egen familie før han fikk svar på spørsmålene han hadde hatt hele livet.
DNA-test viste sannheten
Da kona til Kevin kjøpte en DNA-test for slektsforskning, begynte ting å klarne.
Omtrent samtidig som Kevin la inn informasjonen sin i DNA-databasen, gjorde en annen mann ved navn Larry det samme.
Både Kevin og Larry fikk en melding om at de to mennene kunne være søskenbarn.
Kort tid etter sporet Larry opp Kevins telefonnummer for å levere sjokkerende nyheter.
Bodde i samme gate
«Jeg er ikke fetteren din,» sa han til Kevin.
«Jeg er onkelen din. Faren din er broren min … og jeg står i stua sammen med din mor og far”.
Den stuen var i samme gate som Kevin bodde.
Det var et følelsesladet gjensyn, der Kevin fikk møte både sin biologiske mor og far, etter alle disse årene.
