Det finnes mange utfordringer som verden står overfor akkurat nå.
Mange mennesker sliter og det er viktigere enn noen gang at vi benytter anledningen til å hjelpe hverandre.
Slik som en kvinne, som hørte en stemme i hodet som sa at hun måtte hjelpe en fremmed da de stod ved kassen.
En kvinne med navnet Sara Fleming driver en blogg som heter «Pacis in the Gutter», der hun deler trosbekjennelser.
«Jeg er en Jesus-jente. Jeg elsker å skrive», står det i beskrivelsen av henne. «Jeg elsker også historier. Spesielt sanne historier om hvordan Gud hjelper til med å helbrede ødelagte ting».
Men for en stund siden fikk hun selv være med på et uforglemmelig øyeblikk.
I november 2020, omtrent to uker før Thanksgiving, var Sara i matbutikken rundt 22-tiden og havnet bak en mann som stod i kø til kassen.
Mannen forsøkte å betale for sine matvarer, men kortet ble avslått hele tiden.
Kortet nektes gang på gang
Han fortsatte å legge tilbake matvarer for å senke summen, men da han skulle prøve å betale igjen, stod det bare: «Ikke godkjent».
Det er en pinlig situasjon for alle å være i, og for å gjøre saken verre hadde han to av barna sine med seg, som var synlig flau over alt.
Sara så hvordan han slet og visste hva hun måtte gjøre.
Hun var den som skulle komme til unnsetning.
«Kassadamen la bokser med tunfisk, pakker med pasta, bananer og epler under disken», skrev hun og la til at mannen allerede hadde kjøpt det mest nødvendige.
«Jeg lurte på om han var alenepappa. Mangelen på ring på fingeren hans fikk meg til å mistenke det».
«Jeg så da mannen foran meg ba kassadamen om å legge varer til siden. Om og om igjen. Han fortsatte å dra kortet sitt. Men det ble avslått gang på gang».
Plutselig avgjørelse
Plutselig begynte en stemme i hodet hennes å si at hun måtte gjøre noe og betale fra den fremmedes matvarer.
Mens regningen var 94 dollar (tilsvarende 822 norske kroner) sa Sara til mannen at hun skulle ta regningen for han.
«Det var ingen andre bak oss i akkurat vår kø, og jeg så denne mannen sakte snu seg rundt og måpe», minnes Sara.
Hun insisterte til og med på å kjøpe varene han hadde lagt tilbake.
Mannen ble målløs og begynte å gråte. Han takket henne og fortalte at han var alenepappa og kjempet for å klare seg.
«Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke deg. Jeg er alenepappa. Det er så vanskelig», sa han til Sara.
«Jeg ga han en klem. Sønnen og datteren hans ville også klemme meg», skrev Sara. «Da jeg kom frem til bilen min rant det tårer ned kinnene mine».
Så, måneder senere, fikk Sara et tegn som fikk henne til å innse at alt hadde en mening,
I februar var Sara i kirken og kikket tilfeldigvis til venstre og så mannen og de to barna hans. Hun innså at de gikk til samme kirke.
«Jeg har aldri fortalt han hvilken kirke jeg gikk til», skrev hun. «Jeg hørte bare på Gud. Samme stemme som førte denne pappaen og familien hans til min kirke den søndagen.»
I disse tider burde vi forsøke å hjelpe andre når vi kan – man vet aldri hvor mye man faktisk kan forandre.
Del denne inspirerende historien!
